Kapittel 155

ISABELLA

I et øyeblikk ble verden rundt oss dempet—lysekronene, de malte takene, den mumlende mengden—alt løste seg opp i lyden av blodet som suste i ørene mine og smaken av ham. Lykke. Synd. Vin. Så søt at den stjal bakken under meg, gjorde knærne svake, balansen ustø.

Hendene hans brant mot midje...

Logg inn og fortsett å lese