Kapittel 78

ISABELLA'S SYNVINKEL

Hadde han virkelig glemt meg?

Jeg måtte komme meg ut herfra.

Med et kort nikk mumlet jeg, "Unnskyld," og snudde meg bort, mens jeg trengte meg gjennom den overfylte baren. Selv mens jeg beveget meg, kunne jeg føle Fords blikk brenne i ryggen min, tungt av misbilligelse. Det fik...

Logg inn og fortsett å lese