KAPITTEL 161

JAX'S POV

Jeg så Henrys helikopter forsvinne over fjellryggen, med kvinnen jeg elsket og vårt ufødte barn ombord. Noe brast inni brystet mitt, noe jeg aldri hadde følt før. Ikke sorg - sorg følte man når noen var borte for alltid. Dette var ren, fokusert raseri blandet med den desperate vissheten ...

Logg inn og fortsett å lese