KAPITTEL 182

Ti år senere sto jeg utenfor et beskjedent hus i Trondheim og så på en tjue år gammel ung mann som jeg knapt kjente igjen, laste esker inn i en pickup. Michael hadde vokst seg høy og slank, med det samme mørke håret som sine søsken, men uten deres ubevisste taktiske bevissthet. Han beveget seg gjenn...

Logg inn og fortsett å lese