KAPITTEL 45

Mens jeg sto i det sykehusrommet, ble jeg mer og mer nervøs for hvert sekund som gikk mens jeg så på faren min og så på fyren som reddet meg fra innsjøen. Jeg visste ikke engang hvem denne fyren var, og hvorfor sto han fortsatt her? Han sto overfor faren min, og han virket ikke redd i det hele tatt....

Logg inn og fortsett å lese