Kapittel 4 Kapittel 4 Vi kan bli kjent med hverandre

Brandon

"Du går og dusjer og skifter. Jeg skal rydde opp," sier jeg. "Hvorfor? Jeg skal ingen steder. Jeg hadde planlagt en pysjamasdag og skrive litt," svarer hun.

"Nei, det skjer ikke," ler jeg. "Unnskyld meg? Hvis det er det jeg vil gjøre, så gjør jeg det. Jeg ber ikke om din tillatelse," argumenterer hun, med hånden på hoften og et skarpt blikk mot meg.

Jeg ler høyt, "Det er en fin dag. Du skal ikke tilbringe den inne. Du kan ta med laptopen om du vil, men du skal ikke låse deg inne for å jobbe." Jeg er mer bestemt denne gangen.

"Jeg trenger ro for å konsentrere meg. Å være ute blant folk kommer ikke til å fungere," svarer hun, fortsatt med et skarpt blikk mot meg. "Vel, vi kan dra til huset mitt og sitte ute. Jeg har en stor hage med basseng og jacuzzi, så du kan slappe av mellom skrivingen," smiler jeg.

Skyla sukker høyt, åpner munnen for å si noe, men ombestemmer seg og nikker i stedet. Jeg smiler bredt til henne, og hun himler med øynene, "Dusj nå, søta," sier jeg og vifter henne av gårde.

"Så sjefete?" klager hun. "Du aner ikke halvparten av det, engel. Dusj!" smiler jeg. Skyla himler med øynene igjen, viser meg fingeren og går av gårde.

Jeg ser etter henne, beundrer rumpa hennes, og for en fin rumpe det var, en jeg gjerne ville gi en liten klaps for hennes frekke munn, og forhåpentligvis blir det en mulighet til det med tiden.

"Slutt å stirre på rumpa mi, pervo," roper hun før hun forsvinner inn på badet. Jeg synes aksenten hennes er veldig sexy, selv om jeg noen ganger ikke forstår hva hun sier. Jeg lurer på om alle skotter snakker fort, for Kelsey er lik, men det er en morsom aksent å høre på.

Jeg tar meg sammen og rydder opp oppvasken. Når jeg er ferdig, tar jeg en tur rundt og finner meg selv på Skyla sitt rom. Jeg antar at det er her hun sover, for det er ingenting personlig liggende rundt, og hun ser ut til å fortsatt leve ut av kofferter, men hun har sikkert ikke hatt tid til å pakke ut ennå.

Jeg setter meg på sengen og venter på at hun skal komme ut fra dusjen. Jeg blir borte i tankene mine til jeg hører henne nærme seg ti minutter senere. Hun kommer inn i rommet, uvitende om min tilstedeværelse først, kun iført et håndkle.

"Det var en rask dusj," sier jeg, og hun hopper, snubler mot gulvet, men jeg reagerer raskt og griper henne før hun faller. "Forsiktig, søta," sier jeg, med armen rundt henne, og hun klamrer seg til håndkleet.

"Hva i all verden gjør du her inne? Kunne du ikke ha ventet i stuen?" sukker hun. "Jeg kjedet meg," trekker jeg på skuldrene.

Skyla rister på hodet og trekker seg unna meg. "Gå ut så jeg kan gjøre meg klar," krever hun, pekende mot døren. "Ja, frue," ler jeg og forlater rommet for å la henne gjøre seg klar.

Jeg vil se henne naken, til slutt. Jeg venter tålmodig i stuen på at hun skal komme. Heldigvis tok hun ikke lang tid. Hun dukker opp foran meg, iført shorts og en tank top, med vått hår i en hestehale og uten et snev av sminke.

"Jeg er klar til å dra før jeg ombestemmer meg," hvisker hun, nervøst tyggende på underleppen. "Nei, det er du ikke. Du trenger laptopen din og noe å svømme i. Men hvis du vil svømme naken, er det også greit for meg," smiler jeg.

"Minn meg igjen på hvorfor jeg går med på dette? Jeg kjenner deg ikke engang. Kanskje jeg ikke burde bli med til deg," sier hun panisk. Det er åpenbart at ideen gjør henne nervøs, og jeg forstår. Hun kjenner meg ikke.

"Fordi du er på ferie og trenger å ha det gøy og ikke bare jobbe. Nei, du kjenner meg ikke, men kanskje vi kan ta oss tid til å bli kjent i dag. Jeg lover at jeg ikke er en dårlig fyr, og jeg er sikker på at hvis noe skjedde med deg mens du var med meg, ville Kelsey drepe meg. Jenta skremmer meg."

Det er sant. Hun skremmer meg. Hun tar ikke dritt fra noen, ikke engang fra meg. Jeg lærte det etter at hun hadde jobbet med meg i en uke. Jeg var i dårlig humør, snappet til alle, inkludert henne, men hun nølte ikke med å sette meg på plass. De fleste er for redde til å stå opp mot meg, men ikke hun, og jeg respekterte henne for det.

Skyla ler høyt, "Ja, hun ville drept deg. Og de fleste er redde for henne, noe jeg aldri har forstått fordi hun er en av de søteste menneskene jeg kjenner med et stort hjerte," smiler hun, "helt til du kommer på feil side av henne." Jeg humrer.

Skyla skulle til å protestere, men nikket i stedet enig, "Jeg ville ikke hatt henne på noen annen måte," sier hun stolt, "Ikke jeg heller." Jeg er enig.

Skyla unnskylder seg for å samle tingene sine og kommer tilbake til meg i stuen med laptopvesken i den ene hånden. En veske hengende over skulderen.

"Nå er du klar," ler jeg, reiser meg fra sofaen, "Ja." Hun fniser.

Jeg legger hånden på korsryggen hennes og leder oss ut til bilen min. Jeg løper rundt til passasjersiden for å åpne døren for henne, "Takk, snille herre," fniser hun, klatrer inn, "Du er velkommen, min dame." Jeg humrer, lukker døren og går tilbake til min side.

"Vil du stoppe noe sted for noe?" spør jeg mens jeg starter bilen, "Nei. Jeg har alt jeg trenger." Hun smiler.

Jeg starter reisen vår til meg. Det tar bare femten minutter med bil herfra. Skyla var stille, men bare fordi hun beundret utsikten mens vi kjørte.

"Fortell meg mer om boken du skriver," jeg ville bryte stillheten fordi den begynte å irritere meg, "Det er ikke mye å fortelle. Jeg prøver fortsatt å komme opp med ideen, inspirasjonen til den, og forhåpentligvis kan det å være her hjelpe." svarer hun.

"Hvis du trenger noe fra meg for å hjelpe, ikke nøl med å spørre, pus." Jeg legger hånden på kneet hennes, noe som får henne til å skjelve. Hun vender oppmerksomheten mot meg, noe jeg ser i øyekroken.

"Hvorfor kaller du meg alltid ting som engel og pus?" hvisker hun nervøst, "Fordi jeg vil," svarer jeg enkelt.

"Du gir ikke mye bort, gjør du?" sukker hun, og ser bort igjen, "Nei! Jeg er ikke en for å dele. Disse tingene tar tid." Jeg holder svaret ærlig.

"Hvis du forventer at jeg skal dele ting med deg, er det bare rettferdig at du gjør det samme, ikke sant?" hun har et poeng, "Sant. Jeg skal gjøre en avtale med deg, for hver to ting du forteller meg om deg selv, skal jeg fortelle deg en om meg. Det er mitt endelige tilbud." Jeg insisterer.

"Kanskje..." hun lar setningen henge i luften. Jeg kan være veldig overbevisende når jeg trenger det, så det er ikke noe kanskje fordi det er akkurat slik dagen i dag vil skje.

"Søtnos, jeg får alltid det jeg vil," stemmen min drypper av selvtillit, "Du vet at det kommer en tid i livet når du ikke får alt du vil, og den tiden er nå fordi du ikke får det du vil fra meg." tonen hennes er fast.

Jeg klemmer kneet hennes, humrer og sier ikke et ord til. Hun kan tro hva hun vil for øyeblikket.