Kapittel 5 Kapittel fem På tide å ta en pause

Skyla

"Jeg tror det er på tide at du tar en pause, Skyla," sier Brandons velkjente strenge tone ved siden av meg.

Jeg hadde bare skrevet i en time fordi jeg brukte den første timen her helt fascinert av huset hans. Det er så stort og vakkert! Og hagen hans var som en helt annen verden! Jeg følte meg som om jeg var på Bora Bora eller et lignende sted.

"Jeg har bare skrevet i en time. Jeg pleier vanligvis å skrive i fire eller fem timer om gangen før jeg tar en pause," sier jeg og snur meg mot ham. "Det kan ikke være bra for hjernen din. Du må ta flere pauser," svarer han og lukker laptopen min.

"Virkelig?" fnyser jeg og stirrer på ham. "Ja, kom og ta litt iste, og så kan du fortsette å skrive etter at vi har pratet litt."

Jeg ruller med øynene og rister på hodet, og han tar laptopen fra meg og legger den til side. Han rekker ut hånden til meg, som jeg tar, og han hjelper meg opp, leder meg mot bassenget, setter seg på kanten med føttene i vannet, og klapper på plassen ved siden av seg. Jeg tar av meg skoene, setter meg ved siden av ham og gjør det samme.

Han heller opp et glass iste til oss, og gir meg ett. Jeg takker ham med et smil og tar en slurk. Det er ferskensmak og deilig. Jeg tar et øyeblikk for å beundre omgivelsene mine.

"Hva fikk deg til å begynne å skrive bøker?" spør Brandon og retter oppmerksomheten mot meg. "Ved en tilfeldighet. Jeg har alltid vært kreativ på andre måter, men en dag kjedet jeg meg og tenkte at jeg skulle prøve å skrive. Jeg hadde skrevet en kortroman innen en uke, og det var som om når de kreative saftene begynte å flyte, stoppet de ikke, vel, inntil nylig," sukker jeg.

Det har vært hektisk, og skriving har vært det siste jeg har tenkt på i det siste.

"Hvorfor? Hva er årsakene til skrivesperren din?" Jeg hadde egentlig ikke lyst til å snakke om det, men jeg visste at han ikke ville slutte å spørre før jeg fortalte ham det.

"Jeg fikk hjertet mitt knust, skikkelig, av mannen jeg trodde jeg skulle gifte meg med. Vi var sammen i tre år til han møtte en annen og forlot meg for henne. Og hun er gravid med barnet hans. Det er litt vanskelig å skrive romantikk etter noe sånt," sukker jeg og vender oppmerksomheten bort fra ham fordi jeg kan føle tårene fylle øynene mine.

Det skjedde bare for noen måneder siden, så det er fortsatt ferskt i minnet mitt. Brandon legger hånden sin på kneet mitt. "Skyla, se på meg," stemmen hans er myk. Jeg tar et dypt pust, tørker bort tårene og gjør som han ba meg om. "Hør på meg, ok? Han var en jævla idiot og fortjente deg ikke. Du bør ikke la ham ødelegge dette for deg. Du har det bedre uten ham." Han klemmer kneet mitt.

"Jeg skulle ønske det var så enkelt, men det er det ikke," klynker jeg. "Skyla, det vil bli bedre. Du vil finne noen bedre, noen som fortjener deg." Kanskje det ville være sant med tiden, men jeg heler fortsatt akkurat nå.

"Jeg er lei meg for at du har det vondt, Skyla. Hvis du trenger noe, jeg mener noe, for å få deg til å føle deg bedre, gi meg beskjed," svarer han. "Kan du hjelpe meg med å finne inspirasjon?" spøker jeg.

"Med glede. Si meg når og hvor," ler han. "Kanskje det ville hjelpe," legger han til.

Jeg tviler ikke et sekund. Jeg er sikker på at jeg kunne få de kreative saftene til å flyte uten problemer med ham som hjelper, "Jeg skal huske på tilbudet ditt," fniser jeg og dytter til ham.

"Jeg kan være veldig overbevisende, vet du?" Han ler og blunker til meg. "Å, jeg vet, det fant jeg ut raskt." Jeg visste med en gang jeg møtte ham at han kunne snakke hvem som helst til hva som helst.

"Det gjorde du, ja? På samme måte som du raskt fant ut at du vil ha meg?" Et selvsikkert smil brer seg over ansiktet hans. "Jeg vet ikke hva du mener, og hvis du ikke fjerner det selvsikre smilet fra ansiktet ditt, kommer jeg til å dytte deg i bassenget." Jeg advarer.

Plutselig får han et djevelsk uttrykk i ansiktet. "Mener du slik som dette?" Og før jeg rakk å svare, dyttet han meg rett i bassenget. Jeg skriker idet jeg treffer vannet og kommer meg opp igjen. "Jeg hater deg akkurat nå." Jeg sutrer og spruter vann på ham.

Han er for opptatt med å le til å kunne snakke. Til slutt roer han seg ned. "Nei, det gjør du ikke, engel." Han humrer.

Han hopper opp på føttene og begynner å kle av seg, kaster t-skjorten og buksene til side. Jeg klarer ikke å ta øynene fra ham mens han gjør det. Jeg svelger tungt og slikker meg om leppene mens jeg nyter synet av ham. Han har en så vakker kropp, skulpturert til perfeksjon, muskuløs, men ikke for muskuløs, og sixpacken hans, å gud, jeg kan ikke tenke på annet.

"Nyter du utsikten, pus?" Lyden av stemmen hans får meg ut av transe. "Ja." Klynker jeg før jeg rekker å stoppe meg selv.

Hele ansiktet mitt blir varmt, og jeg dykker under vannet og svømmer bort, uten å bry meg om at jeg fortsatt har på meg klærne. Når jeg kommer opp for å puste, griper et par hender rundt meg bakfra. "Jeg har ikke noe imot at du ser." Brandons stemme er lav og forførende, hans varme pust stryker over nakken min og får meg til å skjelve.

Brandon snur meg mot seg og trekker meg tett inntil brystet sitt. Jeg stønner når jeg kjenner det harde brystet hans mot meg. Ingen av oss sier et ord, men øynene hans vandrer til leppene mine og tilbake opp igjen. Jeg biter meg i underleppen. "Jeg vil ikke annet enn å kysse deg akkurat nå." Han puster ut og legger en hånd på kinnet mitt. Jeg nikker, min måte å gi ham tillatelse på.

Han nøler ikke og fanger leppene mine raskt med sine. Jeg klynker mot leppene hans, legger armene rundt halsen hans og presser kroppen mot hans, kysser tilbake. Leppene hans er så myke og varme. Kysset hans er nok til å svekke meg, og nytelsen fra det reiser rett til mellom lårene mine.

Brandons hånd glir nedover ryggen min, og han griper hardt tak i rumpa mi. Jeg roper ut mot leppene hans, og snart er ryggen min mot bassengveggen, kysset blir hetere for hvert sekund. Det føltes som om han gjorde krav på dem. Det er en besittende følelse i det.

Jeg måtte trekke meg fra kysset for å få puste. Jeg puster tungt, og det gjør han også. Jeg åpner øynene og ser at han stirrer på meg med mørke øyne og et rødmende ansikt.

"Jeg burde komme meg ut av disse våte klærne," hvisker jeg. "Hmm, ja, du kan låne noen av mine," svarer han.

Jeg trenger litt avstand mellom oss, selv om det bare er for et minutt, før jeg ber ham bare ta meg, men jeg er ikke den typen jente. Jeg hopper ikke til sengs med en mann jeg nettopp har møtt, men det stopper meg ikke fra å ville gjøre det med ham. Han er ikke som noen annen mann.

Brandon klatrer ut av bassenget, tilbyr meg en hånd som jeg tar, og han hjelper meg opp. Å være rundt ham i dag vil bli en kamp, men jeg må beherske meg.