Kapittel 1447

Chicago var halvt i søvne, drev inn og ut av bevissthet.

I tåken hørte hun Fionas stemme, "Chicago, det er på tide å stå opp."

Chicago strakte seg lat på sengen, øynene fortsatt lukket. "Det er ikke engang lyst ute ennå. Jeg vil sove litt til."

Mumlende for seg selv, husket hun plutselig at Fiona...

Logg inn og fortsett å lese