Kapittel Hundre og seks

Natten var uhyggelig stille da vi nærmet oss foten av fjellkjeden. En tykk tåke hadde lagt seg over terrenget og skjulte de steinete skråningene i et spøkelsesaktig slør. Jeg strammet jakken rundt meg, den kalde luften bet i huden.

"Vi burde ikke være her," mumlet Alex med armene i kors. "Jeg har e...

Logg inn og fortsett å lese