Kapittel seksti to

Kommandør Lynnes tilbakekomst markerte slutten på vår korte pusterom. Hun kastet ikke bort tiden med å minne oss på treningen vi hadde gått glipp av, og ved dagens slutt var vi fullstendig utslitte. Muskler jeg ikke visste jeg hadde, verket, og det føltes som om lemmene mine var laget av bly.

Etter...

Logg inn og fortsett å lese