Kapittel 652 Den store katastrofen

Tidehjertet, som lå stille i kilden, virket å forstå ropet mitt. Det brøt ut i et lys som var enda mer blendende enn sola.

En skremmende kraft fosset ut av Tidehjertet.

Den stormet vilt mot treforken min og kroppen min.

I samme øyeblikk nådde de sju stjernene som sto på linje med blodmånen på him...

Logg inn og fortsett å lese