119

Senere den ettermiddagen hadde villaen stilnet igjen. En myk bris rullet inn fra åsene, blafret i de tynne gardinene og brakte med seg duften av lavendel og noe varmere, jord, stein og sol.

Yalda satt i en av de koselige lenestolene ved det høye stuevinduet, med beina krøllet under seg mens hun nip...

Logg inn og fortsett å lese