127

Stillheten etter et sammenbrudd var alltid verst.

Yalda hadde blitt stille i Ioannis' armer, pusten hennes var ikke lenger hes, men stram og grunn, som om hvert innpust var en kamp kroppen hennes ikke lenger ville kjempe. Hun satt der, stille mot brystet hans, til noe endret seg i magen hennes.

Og...

Logg inn og fortsett å lese