134

Yalda sto foran speilet igjen.

Hendene hennes skalv litt mens hun glattede ned den dypblå kjolen som klamret seg til henne som synd. Splitten gikk skandaløst høyt, og utringningen var akkurat dyp nok til å få folk til å snu seg, men ingenting av det betydde noe. Ikke egentlig. Ikke når magen hennes...

Logg inn og fortsett å lese