141

Villaen var stille, bortsett fra det sporadiske raslingen fra trærne utenfor terrassen og den lave summingen fra fjerne bølger. Yalda lå krøllet sammen på sofaen i stuen, begravd under et fleecepledd med en varmeflaske presset mot nedre del av magen.

Ansiktet hennes var forvridd i en konstant grima...

Logg inn og fortsett å lese