142

Det begynte med et kyss.

Ikke det langsomme, myke slaget som bygger seg opp gradvis. Dette var hastig. Rotete. Det slags kyss som traff henne som en bølge, stjal pusten hennes og hva enn selvkontroll hun måtte ha hatt igjen.

Yalda visste ikke nøyaktig hva som hadde utløst det. Kanskje var det måte...

Logg inn og fortsett å lese