152

Villaen var stille bortsett fra den myke raslingen av stoff og de sporadiske sukkene som unnslapp Yaldas lepper mens hun pakket. Klær ble brettet og lagt i kofferten, skoene sto pent oppstilt ved døren, og små nødvendigheter ble forsiktig pakket ned i vesken. Sollyset som strømmet gjennom vinduene v...

Logg inn og fortsett å lese