165

Himmelen bar sorgen godt.

Myke grå skyer drev lavt, tunge av uutslettelig regn, og en stillhet hang over kirkegården som et slør. Vinden rørte seg akkurat nok til å rasle i trærne, og bar med seg en svak duft av liljer, jord, og noe bittersøtt, noe som luktet som avslutninger.

Yalda satt på første...

Logg inn og fortsett å lese