Kapittel 77

Morgenlyset over havet var bedragerisk. Det hang på himmelen og strålte en varme som fikk de hvite steinene på villaens terrasse til å glitre. Det fikk dagen til å virke lovende; som de dagene som stort sett besto av sløv latskap, iskaffe og linlaken, og Yalda gledet seg til det.

Men Ioannis så ut ...

Logg inn og fortsett å lese