Kapittel 151

Da jeg kom til meg selv igjen, lå jeg på et sykehusrom som stinket av desinfeksjonsmiddel.

Den jevne pipingen fra apparatene skar seg inn i ørene.

Jeg åpnet øynene sakte. Alt var uklart. Hodet var tomt, som om noen hadde blåst ut lyset.

«James, du er endelig våken!» En jente jeg ikke kjente igje...

Logg inn og fortsett å lese