Kapittel 163

Jeg var fortapt i mine egne minner og hørte ikke at han ropte på meg i det hele tatt.

Det var ikke før han rakte ut hånden og la fingrene over min: «Sophia, hva tenker du på?»

Jeg ristet på hodet. «Ingenting.»

«Når går flyet ditt?» spurte han.

«Klokka åtte i kveld.»

Han kastet et blikk på klokk...

Logg inn og fortsett å lese