105. Han venter på meg.

Jeg fryser, pusten stanser når jeg kjenner tyngden av ham smelte mot meg. Christophers varme, febril og desperat, siver inn i huden min. Han klamrer seg til meg som om jeg er det eneste som holder ham fast i sengen, i rommet, i livet — i seg selv.

Jeg vet ikke om jeg hater ham for det eller om jeg...

Logg inn og fortsett å lese