134. EVELYN ROSE (POV)

Stillheten som følger er skarp som en kniv.

Deans øyne forblir låst på bildet som allerede er borte, som om han fortsatt ser det, som om scenen er brent inn i hans sinn nå. Eller kanskje han forestiller seg ting han ikke burde.

Når han endelig løfter blikket til meg, er det annerledes. Fortsatt prof...

Logg inn og fortsett å lese