138. SEBASTIAN H. (POV)

Jeg tvinger meg selv til å holde blikket stødig, kaldt... men pusten blir tyngre, leppene skilles litt under vekten av sjokket.

Tankene raser – altfor raskt. Jeg klarer knapt å danne sammenhengende tanker.

Alt jeg kan tenke på er ordene som synker dypt inn i meg.

Jeg gjentar dem om og om igjen.

Faen...

Logg inn og fortsett å lese