141. SEBASTIAN H. (POV)

Ordene skjærer gjennom luften som en kniv, og stillheten som følger er så tett at jeg kan føle den—pressende mot brystet, kvelende.

Blikket mitt glir ned til hånden hennes, som fortsatt sporer kanten av vinglasset—sakte, provoserende, hypnotisk. Så drar jeg blikket opp igjen, låser det på de mørke ø...

Logg inn og fortsett å lese