157. Farlig varm.

Hans ord henger i luften, tunge, fylt med en gammel vekt som nå knuses rett foran meg. Øynene mine fylles med tårer, og jeg kan ikke annet enn å omfavne den kroppen som, selv om den er så stor og sterk, føles altfor skjør nå.

Christopher motsetter seg ikke i det hele tatt. Faktisk smelter han inn i ...

Logg inn og fortsett å lese