212. EVELYN ROSE (POV)

Jeg tvinger fram et smil som ikke virker det minste ekte.

"Kanskje jeg bare savnet deg."

Lazarus gir fra seg en hes latter, den typen som ikke inneholder noe ekte glede.

"Søtt, Evelyn. Men vi vet begge at du bare ringer meg når du trenger en gravgraver."

Han trommer sakte med fingrene på bordet, ste...

Logg inn og fortsett å lese