230. SEBASTIAN H. (POV)

"Hvorfor skulle jeg?" Jeg gir en svak, selvnedsettende latter. "Det er ikke som om jeg betyr noe, uansett."

Christopher svarer ikke med en gang, og et øyeblikk tror jeg han skal gi opp, snu ryggen som han burde ha gjort fra starten.

Men det gjør han ikke.

I stedet går han bort til stolen som står ...

Logg inn og fortsett å lese