250. «Du skremte oss.»

Det finnes ingen ord som kan beskrive lettelsen som skylte over meg da jeg så Sebastians øyne åpne seg. Bleke, ja, men levende—sittende oppreist i sykehussengen, hilste oss med et slitent smil.

Selv om Grant hadde sagt at han ville overleve, lå angsten fortsatt dypt begravet i beinene mine, frykten...

Logg inn og fortsett å lese