259. TREÅR AV DEG

Den søte lille latteren når mine ører, selv midt i støyen fra de andre barnas latter. Jeg ville nok ha hørt den fra mils avstand—eller i det minste vet jeg at jeg ville følt den.

Tross alt har det vært slik i de siste tre årene.

Øynene mine følger lille Henry, som løper så fort han kan, med den sm...

Logg inn og fortsett å lese