Heldig

MAX

Ute av sykehuset gir skrittene mine gjenklang i korridoren. Ute på asfalten høres de ut som en dommerklubbe som besegler rettferdigheten. Håret mitt er bustete og stinkende, fullt av skitten fra kirkegården ved grenselandet. Kroppen min er dekket av striper med rød leire. Som krigsmaling er...

Logg inn og fortsett å lese