KAPITTEL 216

ZION

"Jeg er straks tilbake," sa hun mykt, gled av sengen med den stille elegansen som alltid fikk meg til å miste fatningen.

Jeg nikket, kjeven stram, øynene fulgte henne uten at jeg mente det—fulgte svingen på hoftene hennes, måten skjorten klistret seg til korsryggen.

Hun visste ikke engang hv...

Logg inn og fortsett å lese