KAPITTEL 251

DAMIEN

“Min halvbror,” spyttet jeg, ordet smakte surt på tungen.

“Gullgutten. Han som alle forguder. Han som fikk alt uten å løfte en finger.” Stemmen min steg, sprakk nesten i en knurring.

“Født med en sølvskje i munnen—hans mors penger, ditt navn. Han gikk inn i hvert rom som om verden skyl...

Logg inn og fortsett å lese