KAPITTEL 256

ZION

Suppa på nattbordet dampet i en trist liten krøll, urørt og avkjølende, en unnskyldning jeg ikke hadde fortjent. Lukten skulle ha vært beroligende, noe vanlig som kunne gi meg stabilitet. I stedet smakte det som det som manglet: trygghet.

Stillheten hadde lagt seg i rommet som støv.

Inge...

Logg inn og fortsett å lese