EPILOG 1

VINTER

Han kysser meg.

Det er ikke det hektiske, desperate kysset fra i går kveld – det som føltes som om vi prøvde å løpe fra tiden selv. Dette er langsomt. Ødeleggende ømt. Som om han er redd for at jeg skal forsvinne hvis han rører seg for fort.

Leppene hans er varme, myke, skjelver akkura...

Logg inn og fortsett å lese