KAPITTEL TO HUNDRE OG TRETTITRE

Selskapet varte langt ut i natten, og vi måtte bli igjen, siden det var vi som festen ble holdt for, og Koi var fortsatt ingensteds å finne. Å forlate disse fremmede alene her virket ikke som en god idé.

Jeg hadde sendt Roe, Xander og jentene hjem tidligere på kvelden og bedt dem sørge for barnas s...

Logg inn og fortsett å lese