Kapittel 161 Mistet barn?

Aife sitt perspektiv

Jeg blunket. Og så gjorde jeg det igjen. Og igjen. Sannsynligvis til det så ut som om jeg prøvde å løfte hele kroppsvekten min med øyevippene.

Men tanken på å se latterlig ut i andres øyne slo meg ikke engang. Det som gjorde det, var ordene hennes som fortsatte å gjalle i...

Logg inn og fortsett å lese