Kapittel 218 Vi kan ikke etterlate vitner.

Kala sitt perspektiv

Tunnelene var våte, luktet av mugg, og det dryppet en merkelig, klebrig substans fra det runde taket. Det var umulig å unngå. Jeg hadde ikke gått mer enn to timer før jeg måtte stoppe for å puste, og jeg følte allerede som om det var et helt lag med mugg inne i lungene mine...

Logg inn og fortsett å lese