133: En skikkelig tidsplan.

Khans pov

Jeg satt i den store stua sammen med Enzo og prøvde – og mislyktes stort sett – å holde stemmen nede i en hvisking. Det var jo helt latterlig, for jeg hvisket ikke. Sånt var for snikete små ulver med noe å skjule, og jeg var ingen ulv.

Jeg var en løve. Høylytt og stolt. Jeg foretrakk...

Logg inn og fortsett å lese