2: Du er liksom... du.

Bane POV

Jeg kunne ikke fatte at jeg hadde sagt ja til dette.

Vi gikk side om side gjennom den mørke skogen, bort mot den østlige kanten av reviret vårt. Willow var så godt som på tå hev, sprudlende av energi og forventning.

For hver tredje–fjerde skritt så hun opp på meg med et bredt, lyst s...

Logg inn og fortsett å lese