30: Siste stykke av hjertet mitt.

Rykers POV

Sykehusrommet kjentes som om det ble mindre. For hver time som gikk, ble lufta tyngre, mer kvelende.

Jeg lå halvt oppreist mot putene, med kjeven spent mot den konstante, brennende pulsen i siden og beinet. Sårene strammet for hvert eneste åndedrag. Det var en skarp påminnelse om at...

Logg inn og fortsett å lese