32: Vær så snill...

Willow pov

Som lovet tok mamma og pappa meg med til slottet dagen etter. For første gang så lenge jeg kunne huske, kjentes ikke murene som et hjem. De kjentes som ukjent terreng. Som om jeg gikk inn et sted jeg aldri hadde vært før.

Selve slottet virket for kaldt og for stille. Det var ingen v...

Logg inn og fortsett å lese