36: Personlig, jeg liker det.

Bastian pov

Skogen nær grensa lå bekmørk og gravstille.

Jeg ventet i den lille lysningen, med hjertet dundrende mot ribbeina som om det forsøkte å sprenge seg ut. Hendene mine var klamme. Likevel lot jeg dem henge rolig ned langs sidene, som om jeg kunne skjule hvor nervøs jeg var bare ved å s...

Logg inn og fortsett å lese