85: Vær så snill...

Aife POV

Jeg fant Bane på rommet vårt etter at patruljen hadde dratt. Han sto ved vinduet med armene i kors og stirret ut på den tomme bygdeveien, som om han fortsatt kunne se dem selv etter at de var ute av syne.

«De er borte,» sa jeg lavt.

«Jeg vet.» Han brummet idet jeg lukket døra og gikk...

Logg inn og fortsett å lese