128: Mann opp, pølse.

Bane – POV

Slottet lå fortsatt altfor langt unna etter min smak, men veien hadde begynt å kjennes som en vei hjem, ikke som en jakt. Bare det ga meg nok driv til å fortsette å presse på.

Jeg savnet Aife så det gjorde vondt. Jeg savnet stemmen til datteren min, og pokker heller – til og med Kha...

Logg inn og fortsett å lese