171. MILAN BRUN (POV)

Chanel har krøllet seg sammen i den lenestolen, ansiktet skjult bak knærne, i minst to timer. Nå og da hører jeg stille, kvalte hikst, men ikke et eneste ord fra meg når frem til henne. Jeg forblir taus, ser på hvordan hun holder seg slik, prøver å holde seg jordet på et vis.

Ikke at hennes virkeli...

Logg inn og fortsett å lese