190. «En uerstattelig leder?»

Mine tunge øyelokk åpner seg med anstrengelse, og det første jeg legger merke til i min forvirring, bortsett fra det sterile, rene taket, er stillheten. Den brytes bare av den rytmiske pipingen fra en monitor ved siden av meg. Lukten av antiseptisk middel er tung i luften, og alt føles for hvitt — v...

Logg inn og fortsett å lese