Kapittel Ett Hundre Femten

Adrik

Før vi kunne krysse ballsalen for å snakke med ordføreren, ble jeg stoppet minst tjue ganger av forskjellige mennesker som ønsket å snakke med meg. Jeg kunne føle Sephies glede over at jeg måtte være høflig og imøtekommende mot så mange mennesker. De var alle folk jeg enten hadde hjulpet el...

Logg inn og fortsett å lese