Kapittel nittiåtte

Adrik

Sephie var våken før meg for en gangs skyld neste morgen. Jeg kunne kjenne fingrene hennes lett tegne sirkler på ryggen min mens hun prøvde å vekke meg sakte. Jeg trakk henne enda nærmere, begravde ansiktet mitt i halsen hennes. Hun lo stille mens hun flyttet beinet sitt over hoftene mine, ...

Logg inn og fortsett å lese