Kapittel 166 Ingen mann utenfor hennes rekkevidde

Tiden sto stille.

I det øyeblikket virket det som om tiden frøs. Tårene som Layla nettopp hadde tørket bort, tørket fra kinnene hennes, bare for at øynene hennes skulle fylles opp igjen, truende med å renne over.

Hun lengtet etter å kaste seg i armene hans, å gråte ukontrollert. For et kort øyebli...

Logg inn og fortsett å lese